Finansfobi.com

Alle som har jobbet opp mot personer med gjeldsproblemer enten som gjeldsrådgiver, inkassator, namsmann, Statens innkrevningssentral, kemnerkontoret og lignende kjenner godt til problemet med finansfobi. I praksis oppleves nok finansfobi for personer i slike stillinger mest som konvoluttskrekk og telefonskrekk men problemet er mye mer omfattende enn dette. Når regningene begynner å hope seg opp blir det å ta avstand fra situasjonen for mange en slags forsvarsmekanisme for å klare å fortsette å komme gjennom hverdagen. Dette er selvfølgelig helt feil måte å takle gjeldsproblemer på men her snakker vi om relativt anerkjente psykologiske reaksjonsmønstre som slår inn.

Konvoluttskrekk er et typisk tegn på finansfobi

Gjeldsrådgivere og namsmenn opplever nærmest daglig å bli oppsøkt av personer med store gjeldsproblemer som samtidig sliter med finansfobi. Disse tropper gjerne opp med bæreposer med uåpnet post som har blitt stuet ned i en kommodeskuff over lang tid. Samtidig har de gjerne blitt skjønnslignet da finansfobi også omfatter problemer med å ta tak i andre finansrelatert oppgaver som å fylle ut selvangivelsen, endre skattekort og fylle ut andre typiske offentlige skjemaer. Personer med finansfobi kan nærmest lukte at det er en regning i en konvolutt og gjemmer den derfor bort uåpnet. Denne teften for regninger i konvolutten stemmer som regel, men enkelte ganger tar de feil og stuer bort viktig post som kan være gode nyheter også.

Selv om en person har finansfobi betyr det nødvendigvis ikke at denne personen aldri åpner post og fyller ut selvangivelsen, mange tar sporadiske tak i sitasjonen og åpner gjerne noe post og betaler noen tilfeldige regninger. Ikke sjeldent kan disse da betale samme regning flere ganger fordi de har mottatt en rekke purringer på samme kravet. Et inkassoselskap er dermed pliktig til å betale tilbake det som er overbetalt og må sende et utbetalingskort dersom de ikke har kontonummeret til personen. Alt for ofte blir slike utbetalingskort ikke hevet og pengene går til slutt i retur til avsender. Det som mange synes er overraskende i slik henseende er at det gjerne er personer med betydelige gjeldsproblemer som ikke hever slike utbetalingskort, rett og slett fordi de har trodd konvolutten var en regning og har derfor gjemt den unna.

Et lite problem blir fort et stort problem

Problemet med finansfobi er at et gjeldsproblem som var relativt lite i starten fort blir svært alvorlig. Dette er fordi gebyrer, forsinkelsesrente og inkassosalær får krav til å øke svært raskt. En liten regning på en hundrelapp kan i løpet av noen måneder øke til et krav på flere tusen kroner dersom kreditor setter i gang en inkassoprosess med rettslige skritt. For krav hvor det opprinnelige kravet var større blir ikke det prosentvise utslag like stort men det påløper store kostnader i kroner og øre. En annen viktig konsekvens er at skyldneren raskt mister fullstendig oversikt over situasjonen og heller ikke betaler regninger de kunne ha klart å betjene slik som boliglån/ husleie og strøm samt småregninger som er på helt ubetydelige beløp i starten med mangedobles i løpet av kort tid. Dersom disse personene hadde oppsøkt hjelp på et tidlig tidspunkt, så fort de forsto at de hadde et problem med å betjene sine økonomiske forpliktelser ville de sannsynligvis med relativt små grep kunne fått kontroll over situasjonen og dermed aldri utviklet alvorlig finansfobi. Finansfobi er en ond sirkel som begynner ganske uskyldig i det små gjerne ved at man unnlater å svare på telefonen når man mistenker at en kreditor ringer for å purre på betaling. Etter en stund begynner de skumle brevene å komme og dermed er den onde sirkelen i gang.

Finansfobi.com er et privat nettsted som ønsker å informere om finansfobi og komme med gode tips og råd, ikke bare til skyldnere men også til gjeldsrådgivere og dem som er på andre siden av bordet og forsøker å oppnå betaling. Dersom innkreverne får større forståelse av problemet så vil de nok i mange tilfeller legge om innkrevingsstrategien og følge en mer diplomatisk og mykere linje med det enkle formålet at skyldner rett og slett tør å ta kontakt eller tør å svare på telefonen. Dersom de endelig har hatt en eller annen positiv kontakt med et inkassoselskap så er sjansen mye større for at de tør å svare neste gang de ringer. Det viser seg at i de fleste tilfeller at innkrevere som klarer å få et tillitsforhold med uformelle rammer er som oftest de som klarer å oppnå betaling da skyldner synes det er enklest å ha en dialog med disse, kanskje uten å åpne posten selv om det i seg selv er en dårlig langsiktig løsning. For disse skyldnerne virker skumle brev og trusler om alvorlige rettslige skritt, ikke bare for det spesifikke kravet men for skyldnerens totale psykiske helse som bare forverrer finansfobien.